Det som binder oss sammen

20. august er det 25 år siden Dyrøybrua åpnet. Fastlandsforbindelsen har naturlig nok preget utviklingen av Dyrøysamfunnet siden. 

Dyrøybrua var et veiskille for Dyrøy kommune. Brua bandt oss sammen og åpnet nye muligheter for innbyggerne, næringslivet og for kommunale tjenester i Dyrøy.

Arbeidet med å etablere fastlandsforbindelse til øya ble først påbegynt av tidligere ordfører Magnar Hals, og senere formalisert gjennom en kommunal brukomité i 1975, under Leif Bakkejords tid som ordfører. Bruarbeidet fikk større styrke da Dyrøybrua AS ble stiftet i 1981 med formennene Magnar Hals, og deretter Ole Jakobsen, og med støtte fra innbyggerne, bedrifter, lag og foreninger og nabokommunene. I Ole Jakobsens formannstid tok fylkeskommunen ansvar for finansiering og realisering av prosjektet. Selve brua ble oppført av Selmer AS. Tilknytningsveien på Dyrøya ble bygd av Målselv Maskin & Transport AS i en egen entreprise og veien på fastlandet, inkludert steinfyllinga, utført av Statens vegvesen i egen regi. Lørdag 20. august 1994 ble den 570 meter lange brua åpnet av William Engseth. Samme dag gikk ferga «Kvaløy» sin siste tur mellom Brøstadbotn og Langhamn, og i kjølvannet fulgte endringer.

Ei ny tid

Fra nå av gikk det mot én skole og barnehage, ett sykehjem, ett legekontor. Sammenbindingen av fastland og øy framskyndet en prosess som uansett ville kommet senere, flyttinga av kommunale tilbud og tjenester til sentrum. Dyrøy har de senere år gått klar av mange politiske diskusjoner og administrative vurderinger som andre kommuner fortsatt baler med, om nedlegging av grendeskoler, legekontor og hvor sentrum skal være. Brua var et retningsvalg i dobbel forstand. Fra nå av utviklet vi oss videre sammen.

Selv var jeg 17 år da brua kom. Jeg husker godt opplevelsen av å gå ut over moloen mot brua på åpningsdagen. En lang strøm av glade mennesker som buktet seg mellom køen av biler, og en gammel farfar som gikk ved siden av meg og holdt meg i hånda, minst like stor i øynene som meg. Brua betød endring. Det visste vi begge.

«Hermod» 

Da min farfar vokste opp, rodde de over sundet. Som lita hadde jeg reist over med ferga. Takket være ferga var vi én kommune. Første personbefordring på regulær basis var med skøyta Vaagsfjord. Første bilførende ferge over sundet, «Hermod», var bygd i Mohamn i 1945 og hadde plass til to biler til en billettpris av 10 kroner per bil. «Hermod» ble brukt i to år frem til nye fergeleier var utbygd og ny ferge overtok. 

Men selv om havet bandt oss ihop, skilte sundet oss. I min oppvekst var det to skoler i Dyrøy, en på fastlandet og en på øya. Vi ungene ble kjent med hverandre når vi kom i 7. klasse og begynte i lag på ungdomsskolen. Da brua kom begynte alle 1. klassinger sammen på skolen. Med brua fikk vi noe – og vi mistet noe annet. Kanskje noen dro, og kanskje noen kom på grunn av brua. Selv om noen mener at alt var bedre før, tror jeg de færreste ønsker seg tilbake til tida der rutetabellen styrte det meste.

Dragkamp

Finansieringen av brua var en hard dragkamp mot andre gode samferdselsprosjekter i Troms. Kanskje var det her mitt eget politiske engasjement våknet? Etter at klassen på Elvetun skole hadde hatt avis som tema og besøkt Troms Folkeblad på Finnsnes, var det i alle fall Dyrøybrua som ble tema for 5. klassingen Marits første leserinnlegg i avisa. Innlegget var knyttet til en demonstrasjon som ble avholdt på julaften i 1989 etter at fylkestinget hadde nedprioritert Dyrøybrua til fordel for vei til Flakstadvåg. Demonstrasjonen gjorde tydeligvis dypt inntrykk på denne unge dyrøyværingen.

Ville brua nådd opp i dagens prioriteringer innenfor samferdsel? Jeg vet ikke hvor stort håp de hadde, de som startet arbeidet, men de hadde mot og kampvilje, det er åpenbart. Vi skylder den tids lokalpolitikere, fylkespolitikere og utredere en stor takk for brua som bandt oss sammen. 31. august markeres åpningen av Dyrøybrua med avduking av en minneplakett ved brufoten på fastlandssida. Lions Club Dyrøy har tatt initiativ til plaketten, og kommunen har invitert de som var delaktige i realiseringen av brua til samvær etterpå. 

Nye mål

Et 25-årsjubileum er ikke bare en anledning til å se seg tilbake, men også framover. Hvilke «bruer» ønsker vi å bygge i Dyrøy i dag? Hvilke mål setter vi oss der framme, som bare kan realiseres ved godt politisk og organisatorisk arbeid? Vi trenger brubyggere i dag også, som tør ta initiativ, satse og se framover. Brubyggere som kan føre oss nærmere hverandre og kommunen videre. Det er verdt å reflektere over når vi nærmer oss kommunevalg. Brua bandt oss sammen. Og brua gir varig inspirasjon og vilje til videre satsing for Dyrøysamfunnet.

Til Dyrøybruas jubileum 

av Marit Alvig Espenes, ordfører / ordførerkandidat